veronica akselsen

fest uti segenarlegren (singel)

Taterjenta Veronica Akselsen er tilbake på Via Music, seks år etter hennes kritikerroste debutalbum “Fattige var de som først fikk se”. Denne nye singellåten “Fest uti segenarlegren” er hentet fra filmen “YOHAN - barnevandrer” (Penelope/Nordisk Film). Her har Veronica en mindre rolle sammen med en rekke andre kjente artister; Kris Kristoffersen, Alejandro Fuentes, Morten Harket, Alexander Rybak, Morten Abel og Carola. Filmen tar utgangspunkt i arbeidsvandringene med barn som fant sted på Sørlandet på 1800-tallet og fram til 1910. I begynnelsen av april hvert år dro barn fra små gårder i de fattige indre bygdene i Vest-Agder, til de rikere gårdene i Aust-Agder. Ofte måtte de gå 15-20 mil til fots. Sangen “Fest uti segenarlegren” er en gammel følelsesrik sang Veronica har sunget siden hun var lita jente. Det briljante bandet består av Stian Carstensen (gitar, trekkspill), Ola Kvernberg (fele) og Finn Guttormsen (kontrabass). Sangen blir å finne på Veronicas kommende andrealbum, med planlagt utgivelse sommeren 2010. Foreløpig vil singelen kun være tilgjengelig gjennom digital nedlasting. .

hulder bulder

jul med hulder bulder

Dette er ei frydefull barneplate med nyskrevne sanger. Trioen HULDER BULDER tar både barn og voksne med inn i den norske folketruverdenen - til Lussi, huldra, trollnissene, fjøsnissene, tussene, trollkjerringa, åsgårdsreia og annet skrømt… Den fantasifulle sang- og fortellerstemmen tilhører Anne-Lise Heide, som også er ansvarlig for alle tekster og musikk. Hun har bakgrunn fra teater og film, og er tidligere Spellemannprisvinner med Eventyrensemblet sitt. HULDER BULDERs trekkspillvirtous er Berit Lillevold, med hele 30 gullmedaljer fra norske mesterskap. Sistemann er lekne Carl Haakon Waadeland (kjent fra bl.a. Dadafon, Hans Rotmo, Knutsen & Ludvigsen) på trommer og alt av perkusive eventyrlyder. I tillegg medvirker barn fra Trondheim sang og dramaskole. Albumet er utstyrt med et 28 siders teksthefte, som er rikt illustrert med fantastiske tegninger av den folkekjære svenske kunstneren John Bauer. “Jul med Hulder Bulder” er den andre i en serie på tre barneplater. I 2008 kom “Troller du meg, troller jeg deg”, og serien avsluttes med “Trollkatt”..

trønder-avisa: Dette er en veldig godt laget barneplate. Her synges det om snø, bygda Midtimellom, trollkjerringa Tussine, kjærlighetsmagi, kjæresteri, hulderdans, fjøsnisse, nissegrøt og julefest. Her er det mer enn nok stemning til at det kvalifiserer til en god juleplate.

vårt land: Leken julefeiring. De riktig gammeltroende har ingen plass for Jesus. Jul med folkgruppa Hulder Bulder slipper inn Lussi og en englevinge. Ellers er det gammel folketro som rår, og stor fest blir det i bygda Midtimellom. Trekkspill og perkusjon er de eneste instrumentene, men de er til gjengjeld mesterlig utnyttet. De underjordiske i Blåfjell har fått skarp konkurranse.

østlendingen: Trøndertrioen Hulder Bulder kombinerer ekte fortellerglede for unger med superhøyt musikalsk nivå basert på folkemusikk fra nær og fjern, særlig i form av Berit Lillevolds utrolige ferdigheter på trekkspill. De tre tar oss som vanlig med i en verden fylt av tusser og troll, og slår seg sprøtt løs på en uvøren, skakk og fartsfylt måte, helt fjernt fra alt maset som serveres for unger på tv og radio nu til dags.

gudbrandsdølen-dagningen: Juleplater for barn har det for lengst gått inflasjon i. Befriende derfor at kvalitetsselskapet Via Music har åpnet studio for trøndertrioen Hulder Bulder og over 20 artige sanger som har med jula å gjøre. Hulder Bulder har tatt med unger, og det med vellykket utfall. Julemoro og folketro. Sjarmerende og fengende.

martine biong

bells in the apple tree

Etter tilværelse i Skottland og USA, med konserter bl.a. på Stonehaven Folk Festival, Inverness Music Festival og Aberdeen Folk Club, samt Tootsies og Bluebird Café i Nashville, er tønsbergjenta Martine Biong tilbake med sitt andre album. Det har fått tittelen “Bells In The Apple Tree”, og både tekster og melodier er også denne gang nesten uten unntak signert Martine selv. Stilmessig beveger hun seg i det universelle folk-country-landskapet, dog med tydelig preg av norske røtter. Til daglig jobber Martine med terapiridning på Steinerskolen i Vestfold. Terapiutdannelsen har hun fra Skottland, hvor hun også jobbet med barn og ungdom med spesielle mestringsbehov. Livet hennes forøvrig preges i stor grad av et norsk-amerikansk familieliv med barn, sitt eget hestehold - og selvfølgelig musikken. Sentrale i Martines nye band er medvokalist Linda Kvam, Jon Endre Røed Olsen (gitar, banjo), Espen Hauge (bass), Olaf “Knerten” Kamfjord (dobro) og Jon Kirkebø Rosslund (trommer, perk.) - de to sistnevnte veteraner fra besetningen til Børretzen & Myhre. Jon Kirkebø Rosslund er også platens produsent.

gudbransdølen dagningen: Martine Biongs nye album er et stykke musikk som griper. Hun tar oss med til keltisk tradisjonsmusikk, til roots og country - og presterer noen kjærlighetssanger som gjør en tvers gjennom romantisk. Biongs gode stemme gir ordene mening; hun har vanvittig godt grep om tekstene og sjangerne. Også lydbildet kler hennes stemme, som er like akustisk velklingende som instrumentene hennes medsammensvorne krydrer menyen med. Og her er utelukkende gode låter.

tønsberg blad: Vakkert fra Martine! Hun holder seg i visesjangeren smakelig krydret med keltiske toner og elementer fra country. Lydbildet er organisk og gir god plass for hennes stemme og tekster, og plata har en rekke dyktige vestfoldmusikere som bidragsytere. Det er sart og til tider veldig vakkert. Solid levert!

erik bye

støv og stjerner

Et musikalsk nærbilde av høvdingen Erik Bye - et intimt opptak med en formidling bare et menneske med en lang og sterk livserfaring kan gi. Platen er full av kjærlighet, men også av sylskarpe kommentarer til den spesielle tiden menneskeheten er inne i: “Verden er full av idioter. USA snakker om atombomber og Bondevik snakker om sitronbrus med vodka oppi. Det er ikke til å holde ut!” Platen er spilt inn på tre februardager hjemme i Eriks egen stue i Hvalstadåsen 50 i Asker, sammen med hans gode venner Annbjørg Lien, Henning Sommerro og Hans Fredrik Jacobsen. Over halvparten av platen består av nye sanger, men her finns også velkjente godbiter som “Vårherres klinkekule”, “Blå salme”, “Hersker og narr” og “Vesle jente”. Lyd: Audun Strype.

aftenposten: Du verden så effektfull Byes stemme og tekster blir i en slik setting. Han tar tak i deg med én gang platen begynner. Og når platen er ferdig kommer ettertanken.

tønsberg blad: Idéen er genial: Ta en respektert gammel “kriger”, plasser ham foran mikrofonen i hjemmevante omgivelser og kle ham opp i en enklest mulig, men like fullt kraftig musikalsk drakt. Og vips; en klassiker triller ut. Dette er en plate med virkelig innhold, substans og mening. Erik Bye er fullstendig høvding!

exact: Det var en glimrende idé produsent Sigbjørn Tveite fikk. Slik kan det gjøres! Det er egentlig ikke mer å si om dette musikalske historiedokumentet fra vår skrivende høvding Erik Bye. Så ærlig og direkte fra hjertet er dette, at det er umulig å rette kritikk i noen retning.

østlendingen: Nakent og avslørende. Genialt måteholdne musikere. Til slutt, etter spor 11, er jeg måpende av beundring. Erik Bye er fortsatt langt tøffere enn toget, og så til de grader imot Bush, bomber og Bondevik.

gudbrandsdølen dagningen: En hedersmanns testamente. En aldri så liten edelsten av ei plate. Gratulerer!

elias akselsen

her kommer dine arme små

Elias Akselsen er tateren barnevernet aldri fikk tatt. Han minnes julehøytider på flukt fra lensmann og prest. Milevis i snø og kulde innover de store skogene. Juledager i en kald tømmerkoie, mens mor og far var arrestert. Eller julekvelder i fjøs. Feiring av Frelserens komme til denne “deilige” jord… Så, Finnskogen to oktoberdager 2003. Ute i høstkulden koker kaffen på bålet. Inne i det gamle kapellet synger Elias, taterkongen Stor-Johans oldebarn. Hans musikervenner Stian Carstensen og Finn Guttormsen har tatt spillefri fra Otto Jespersens forestilling på Smuget i Oslo, og tatt turen mot svenskegrensen sammen med Heidi Hauges steel-gitarist Dag Wolf, lyddesigner Audun Strype og produsent Sigbjørn Tveite. Hele 16 avisanmeldere har gitt platen toppkarakter 6.

dagsavisen: Den vakreste juleplata som er utgitt her til lands. Et dokument over et folks lidelse. Etterlater lytteren både rystet og varm. Så langt fra storsentersanger og kjøpefest at oppriktigheten blir en fryd i seg selv.

vg: Julebudskapet skinner i all sin styrke.

adresseavisen: Rått, ekte og selvopplevd. Bedre enn hyllemeter med teologiske avhandlinger, makter Akselsen med sin unike formidling å fortelle hva julen handler om.

vårt land: Akselsen har nerve og intensitet i stemmen sin som åpner opp hjertene, sikkert også himmel-porten for noen.

fredrikstad blad: Jeg ville i andre tilfelle kunne sagt at slike former for intens religiøsitet er vanskelig å svelge for oss verdslige anlagte mennesker anno 2003. Men Akselsens genuine tolkninger gir en ny dimensjon.

varden: Troverdig helt inn til beinet. Så inderlig full av innlevelse at lufta rundt deg sprekker.

dadafon

visitor

“Visitor” er kvalitetsmusikk av aller ypperste klasse. Dadafons særpregede frontfigur Kristin Asbjørnsen blir omtalt som vokalist av verdensformat. At vi ikke har funnet plass til alle sporene fra den kritikerroste EP-en “Release Me” på albumet, viser vel bare hvilke fantastisk repertoar denne villblomsten av et band har å plukke fra. Dette er uhemmet energisk, melodiøst og variert. Og uttrykket er blitt mer gitarbasert enn tidligere. Platen består av både studiopptak og nattlige uteopptak fra de østlandske skoger, med Rune Holme og produsent Magnus Torkildsen som lyddesignere. Med “Visitor” ble Dadafon vinner av Alarmprisen, og blant høydepunktene på bandets mange like kritikerbejublete konserter, var opptreden på Norwegian Wood 2003.

dagbladet: Kristin Asbjørnsen flyr høyt. Dadafonisk. Kall det hva som helst, fint låter det uansett der Dadafon på kaleidoskopisk vis snor sine sterke melodier gjennom det ene sterke lydlandskapet etter det andre. Originalt, spennende og tilgjengelig.

fidelity: Denne skal du høre på. Her kommer et tordenskrall av en plate. Et fantastisk album i pop/rock sjangeren. Lyden og produksjonen er praktfull! Må ha det.

nordlys: Det finnes ikke maken. Dadafon sprenger alle stilgrenser. Høydepunkter hele veien.

fædrelandsvennen: Unn deg denne. Låtmaterialet er i ypperste klasse. Disse elleve komposisjonene er så kraftfulle at de kan få deltakerne i Torsdagsklubben til å ty til tårene.

oppland arbeiderblad: Himmelsk groove. Vokalist Kristin Asbjørnsen er et unikum og et eget lite univers. Vanvittig stemmekapasitet med fandenivoldsk og innsiktsfull lekenhet. Bandet har ingen hemninger, lukker øynene for popkonvensjonene, og smeller til. Spill den høyt - hver detalj er en fornøyelse!

rana blad: En ren nytelse. Sjekk ut dette bandet.

haugesunds avis: Det er sterkt. Upolert, nådig og skjønt sofistikert. Kunst med internasjonalt snitt.

gudbrandsdølen dagningen: Årets beste norske CD. Ikke bare er den nye skiva bortimot teknisk fullkommen. Den også bobler av originalitet og musikalsk dristighet. Og aller best: Du kan ikke etterpå si at dette har du hørt før. Bare ett ord er dekkende: Enormt!

øvre smaalenene avis: Verdensklasse. Dette er steinbra! Dette er rått og det groover noe sinnsykt! Og når man har vokalist Kristin Asbjørnsen som frontfigur er det bare å gi seg over. Dette er world-pop-music av – nettopp, verdensklasse!

eldbjørg raknes

det bor en gammel baker…

Eldbjørg Raknes har laget sanger til Inger Hagerups folkekjære barnerim. Undring, lek og improvisasjon utfra tekstene og det musikalske materialet er grunnpilarer for denne musikalske ferden, hvor sangene helt fra 1995 har vært utgangspunkt for langt over 100 konserter for titusenvis av barn. Eldbjørg Raknes har undervist ved Norges Musikkhøyskole i Oslo og ved Musikkonservatoriet i Trondheim - og hun har samarbeidet med en lang rekke av landets fremste musikere; Sidsel Endresen, Ketil Bjørnstad, Oslo Sinfonietta, Odd Børretzen, Lars Martin Myhre og dansken Palle Mikkelborg. Hun har hatt konserter på Festspillene i Bergen, Molde Int. Jazzfestival, Vestfoldfestspillene og Kongsberg Jazzfestival. “Det bor en gammel baker…” ble Spellemannsnominert, sangen “Kvelden lister seg på tå” (spor 15) vant Årets Barnesangkonkurranse og Eldbjørg fremførte ukentlig sanger fra platen på “Fritt Fram” (Barne-TV), NRK1. Lyddesign: Roger Valstad og Supersilents Ståle Storløkken.

bergens tidende: Dette kan ein by barn. Dette bør ein by barn. Ei perle for dei som frå før er glade i Inger Hagerups sine dikt, og for dei som enno ikkje veit det. Sabeltann kan endeleg gå og leggja seg.

arabesk (pedagogisk tidsskrift): Diamant. Tåler mange gangers høring. Resultatet er strålende.

vårt land: Det finnes heldigvis noen som finner nøklene til skattekistene - Eldbjørg Raknes er ei slik ei. Når lokket åpnes, strømmer Inger Hagerups lyrikk frem i en ny drakt slik aldri noen har formidlet den til oss. Bedre kan det ikke bli!

fidelity: Usedvanlig spennende og nyskapende. En av de stiligste barneplatene som er utgitt. Produksjonen er glitrende med et spennende og detaljert lydbilde som fremstår med en sjelden klarhet. Har du barn er dette en cd du bør ha. Har du ikke barn bør du fortsatt ha denne platen.

haddy n´jie

white lies

Det var en heit sommerdag i 1979 at Haddy ble født. Av norsk mor, og med pappa fra Gambia. I 1990 var hun sannsynligvis den mest snusfornuftige programlederen som noensinne har sett innsiden av NRKs Smørøye-studio. I 1993 var hun litt eldre, litt mindre snusfornuftig og programleder i Videoøyet. Dermed ble det journalist av henne. Og hun har svingt pennen for alt fra Aftenposten, Mag til Sosialistisk Arbeideravis og KK. I februar i år skrev hun kontrakt med Via Music, og for å beholde sin kunstneriske frihet sluttet hun da som reporter i NRK Dagsrevyen. De heldige har allerede hatt muligheten til å oppleve Haddy alene på Cafe Mono, Volapük eller Musikkens Dag - eller opptre sammen med de tre andre jentene i den norsk-afrikanske cabaret-gruppa Queendom for bl.a. Nelson Mandela, Nobelinstituttet, Kirkens Nødhjelp, Fredskorpset, NORAD, Sofie-prisen, UDI, Amnesty, LO og Verdens AIDS-dag. Debutalbumet “White Lies” er innspilt live i Juke Joint Studio i Notodden med produsent Sigbjørn Tveite og hennes nye gnistrende band: Gøran Grini (tangenter), Ørnulv Snortheim (gitar), Øystein Bergsvik (trommer) og bassist Jo Espen Bergseth som har fulgt Haddy fra hennes musikalske begynnelse.

fidelity: Haddy N´jie debuterer på Via Music, som har en forunderlig evne til å fange opp nye talenter og gi dem en god start. Hun synger praktfullt og har et modent uttrykk og en innlevelse som berører. Produksjonen er som vanlig fra Via Music av svært høy kvalitet. En debutantplate som virkelig fortjener å lyttes til, og som også har audiofile kvaliteter.

vg: Imponerende debut fra tøff dame. Merk deg navnet med en gang! Hes, ru, vibrerende og tørr stemme som kler det åpne lydbildet og de nakne arrangementene. Et modig album som utfordrer lytteren.

dagbladet: Fra første tone hører du den inntrengende klangen i røsten til denne jenta. Også teksten på White Lies drar deg inn i et mørkt og mystisk landskap. Hun synger hest, mørkt, hviskende - direkte til lytteren. Dette er en debutplate som er mer enn lovende. Originalt, inntrengende og blått.

bergens tidende: Haddy N’jie har gitt den norske musikkscenen en av de flotteste tilvekstene på svært lenge. Engasjerte tekster, særpreget stemme, varierte og spenstige melodier. Med sin mørke og ru stemme setter hun ord på erfaringer med å være på utsiden av det hvite norske samfunnet. Haddy er en historieforteller i beste singer/songwritertradisjon, og det vil være bemerkelsesverdig hvis hun ikke har en solid karriere foran seg.

dagsavisen: Skraper i så vel fysiske som mentale arr, alt mens hun synger med en mørk, uttrykksfull og raspende røyklagt røst som brer seg langs et musikkspor der gamle amerikanske og til dels afrikanske musikkformer dempes i forhold til et klart og personlig singer & songwriter-uttrykk. Det er en intens ro over låtene, som løfter tekstinnholdet og formidlingskvaliteten. Som en stille torden som bryter den allmenneskelige lydmuren.

elias akselsen

o’ jesus du som fyller alt i alle

Innholder en himmelvendt duett med Paal Flaata og ni andre perler tateren Elias Akselsen har plukket fra predikanten og artisten Aage Samuelsens enorme repertoar. Som sangevangelist og pinsevenn er Elias en ivrig bruker av mange av Aages over 300! sanger. Broder Aage (1915-87) spilte inn mellom 30 og 40 singler, 15 “steinkaker” (78-plater) og 17 LP-plater. Han solgte hundretusener av plater og kassetter, og mottok én platina og en rekke gull- og sølvplater. Hans mestselgende innspilling “Det er vekkelsesluft over landet” (EMI 1979), ble på kort tid spredd i over 75.000 eksemplarer. Elias minnes Aage allerede fra egne tidlige tenår da taterfamiliene lå i telt på Bakkestranda i Skien, og de alltid fikk hente drikkevann hjemme hos Aage. På disse opptakene består strengemusikken av multimusikeren Stian Carstensen, Finn Guttormsen på bass - og Knut Hem på lindrende dobro. Og i songlaget har Elias med seg eldstedatteren Kristine, kona Mette – og søskenbarnet Sofie Johansen som i mange år reiste hun rundt og sang på møter sammen med Aage. Lyden er designet av tekniker Robert Jønnum og produsent Sigbjørn Tveite.

østlendingen / hamar dagblad: Ingen synger Aage som Elias. Opp alle frelste og absolutt ikke-religiøse! Elias og vennene hans lager musikk som kommer til å vare lenge!

sarpsborg avisa: Mange forstod nok tidlig at Akselsens stemme ville høre hjemme i Aage Samuelsens viser. Elias har blitt et kraftig symbol for taterkulturen og taternes rolle i nyere norsk kulturhistorie. Sammen er de dynamitt. Man har med Bibelen i hånd slått ned på utskudd. Det uforsonlige og selvgode Norge har spilt fariseernes rolle. De utstøtte har i sin tur funnet frelse i Jesus. Hånden som blir avfeid sier takk, og synger ydmykt om herlighet - inderlig og bunn ærlig. Enten du er frelst eller ei, denne kraften slår. Fyren har rett og slett rockekredibilitet.

glåmdalen: Himlens herlighet. Et monument av ei plate. Om vi ikke blir friskere av å høre musikken, er det i hvert fall litt av ei vitamininnsprøytning for den som, uavhengig av gudstro, våger å slippe taket og lytte. Her synges og spilles det på liv og død. Det er langt mellom så solide og helstøpte musikkutgivelser som denne.

(6/7) groove.no: Elias Akselsen har med denne plata utgitt sitt mesterverk. En syntese av Samuelsens sanger, det beste i Akselsens inderlighet og den overbevisning bare de som har gjennomgått en virkelig åndelig rystelse i livet er i stand til å uttrykke. Akselsen tolker materialet på en måte som hever sangene opp fra sin funksjon som bruksmusikk til å anta en selvstendig poetisk-litterær eksistens jeg ærlig talt ikke tiltrodde dem. Dette er enkle, folkelige lovsanger opphøyet til salmer.

hopalong knut

feilkalibrert tidsmaskin

Med energivokalist Kristin Jensen og en firemanns høypotent blåserekke i front, spiller Hopalong Knut fort, hard og nådeløs tett trøndersk skarock. Både musikalsk og tekstmessig representerer bandet et opprør mot lykkejegeri, jåleri, elitisme, meningsskrinnhet og antikollektive strømninger. For Hopalong Knut er det viktig at alle som én bør få en bautastein, og de synest det er meningsløst å kun være hverandres statister. Musikken kan delvis betraktes som et uttrykk for en retrospektiv orientering mot en idealisert, borterodert klassesolidaritet situert i en post-industriell virkelighet. Og mange vil kanskje mene at Hopalong Knut ikke har så mye de skulle ha sagt, - men det de uttrykker, det mener de! Innspilling er gjort i Larsville, Stugudal - og produsent er Lars Lien (The International Tussler Society og eks. Motorpsycho).

bergens tidende: Med en syv siders ska-historie og 11 låter er “Feilkalibrert tidsmaskin” medisin mot Idol-gjengen og andre musikalske fillefranser. Dette høres ikke ut som noe annet du har hørt på lenge. Vokalist Kristin Jensen er så rå at det er en fryd. Og etter å ha gjort seg fortjent til ryktet som et av Norges beste live-band er albumet akkurat så fett som man kunne ventet.

panorama.no: En bautastein av en norsk skarockplate. “Feilkalibrert tidsmaskin” sitter som et skudd! Det formerlig spruter av sommerlig spilleglede og trøndersk kreativitet. De gode melodiene og ikke minst de gode tekstene kjennetegner bandet og låtskriver Rolf Johan Bye. Og vokalist Kristin Jensen skal ha skryt for å ha klart å overføre så mye av sin vanvittige sceneenergi over i plateform. Skarockbandet fra Trondheim er et av landets beste liveorkestere akkurat nå. For guds skyld: Gå og se de live!

bergensavisen: Hopalong Knut gir deg en herlig injeksjon sol og sommer. Bandet går løs på jamaicansk ska på trøndersk – og får det til å funke noe så inn i hampen bra. Før du vet ordet av det er du ska-smittet du også. Veldig bra!

adresseavisen: Rett kaliber, Knut! Endelig er Hopalong Knut der de skal være - også på plate. Vokalist Kristin Jensen har tatt med seg sceneutstrålingen i studio. Her får vi alle de gamle livefavorittene, og flere ferske låter som holder et tilsvarende høyt nivå. Et lekkert og veldig “riktig” cover med en fyldig gjennomgang av ska-musikkens historie, skrevet av låtskriver og sjefideolog Rolf Johan Bye, setter prikken over i-en på ei debutplate som selv gir et verdifullt bidrag til sjangeren. Det står det respekt av.

hulder bulder

troller du meg, troller jeg deg

Dette er ei frydefull barneplate med nyskrevne sanger. Trioen Hulder Bulder fra Trondheim har allerede på festspill og festivaler tatt både barn og voksne med inn i den norske folketroverdenen sammen med huldra, tusser, troll og skrømt. Den fantasifulle sang- og fortellerstemmen tilhører Anne-Lise Heide, som også er ansvarlig for alle tekster og musikk. Hun har bakgrunn fra drama, film og teater, og er tidligere Spellemannprisvinner med Eventyrensemblet sitt. Hulder Bulders trekkspillvirtous Berit Lillevold er kjent fra en rekke radio- og TV-opptredener, og er hele 15 x norsk mester på sitt instrument. Sistemann er lekne Carl Haakon Waadeland på trommer og alt av perkusive eventyrlyder. Han har doktorgrad i rytmikk, og bakgrunn som medlem av bl.a. Dadafon og Siri Svale Band. På platen medvirker også barn fra Trondheim sang og dramaskole. “Troller du meg, troller jeg deg” er produsert av Morten Huuse, og er det første i en serie på tre album. I 2009 er planlagt “Jul med Hulder Bulder”, og serien avsluttes med “Trollkatt”. Alle albumene er rikt illustrert med fantastiske tegninger av den folkekjære svenske kunstneren John Bauer.

vg: Dette er en herlig annerledes barneplate - en salig blanding av eventyrfortelling, trollhistorie-undervisning og norsk folkemusikk av det mer feiende slaget, der skumle og mørke skogsstemninger underbygges av Berit Lillevolds trolske trekkspill og Carl Haakon Waadelands perkusjonskrumspring. Men det er likevel hovedhuldra selv, Anne-Lise Heide, som stjeler showet. Hun bruker stemmen så effektfullt i spennet mellom mjauing og fresing at det gyser i oss voksne også!

sidsel strømnes

beyond amber

I vår Idol-tidsalder platedebuterer heldigvis ikke alle som ferskinger. Låtskriveren Sidsel Strømnes (43) fra Moss har latt stoff og uttrykk modne sammen med egen livserfaring, til noen overbevisende “live-tapninger” gjort under en typisk tre-dagers Via Music studiosession. Til daglig jobber Sidsel i barne- og ungdomspsykiatrien, men hun har også klatret motbakker i eget liv. Å arbeide med tekst har alltid vært en drivkraft for henne. Og hun har erfart at terapi er kunst, akkurat som god kunst kan være terapi. Hun er opptatt av øyeblikk og møter med andre, som både utfordrer, frustrerer og irriterer fordi det er nettopp slike øyeblikk og møter som berører og gir oss mulighet til lærdom om oss selv. Platetittelen “Beyond Amber” henspeiler på den ravlignende fargen i området gult og orange, og som ofte relateres til vann, følelser og seksualitet - og senteret for kvinnelig intuisjon og kreativitet. På disse opptakene dekoreres Sidsels særpregede og viktige stemme av følgende musikerlag: Terje Norum (tangenter), Eivind Kløverød (trommer, perkusjon), Finn Tore Tokle (bass), Johny Aasgaard (gitar) og Stig Roar Wigestrand (fele).

dagsavisen: Ho var den musikalske sensasjonen førre veka. Ein songar i mogen alder, som av yrke er sosionom, som har skrive all tekst og musikk sjølv til songar ho framfører med ei stemme og ein stil som om ho ikkje hadde gjort anna. Vare og vakre songar, balladar og andre, framført til eit nydeleg tonefølgje. Ei av haustens finaste plater.

aftenposten: Sidsel Strømnes har gitt oss en melankolsk perle av en plate. Hennes spenn i vokaluttrykket drar deg inn og gjør sangene til noe viktig. Sigbjørn Tveite og hans Via Music har gjort det igjen, gitt oss en artist det er mening i å lytte til. På samme artistliste finner vi navn som Elias og Veronica Akselsen, Erik Bye, Haddy N’jie, Randi Tytingvåg og gruppene Bol og Dadafon. Ikke dårlig for et lite, uavhengig plateselskap. Sidsel Strømnes er et nytt bekjentskap for undertegnede. Og hun er forblitt en musikalsk følgesvenn den siste uken.

bergensavisen: Sidsel Strømnes debuterer med et dempet, personlig og vakkert album. De nydelige melodiene blir respektfullt tatt vare på av musikerne, der særlig felespiller Stig Roar Wigestrand utfyller og utfordrer på strålende vis. “Beyond Amber” er som skapt for høstkvelder.

panorama.no: For ei plate! Intime tekster og gode melodier, ikledd delikate jazzaktige arrangement. Melodiene og musikerne tilfører stoffet en brodd som de utporsjonerer i respekt for vokalistens personlige formidling. Jeg kan ikke se at produksjonen, ved Sigbjørn Tveite, eller valget av musikere kunne blitt bedre. Gratulerer!

moss avis: Et album som virkelig skaper lyst i høstmørket. Med en ekte innlevelse og ditto utlevering blir det en helt særegen og ærlig plate. En imponerende lokal debutant.

elias akselsen

vandringsmannens beste

Her får du en unik samling med det aller beste fra tatersangeren Elias Akselsens utgivelser. Platen inkluderer bl.a. et tidligere ikke-utgitt opptak fra 1972 med den gamle hit’en “Ingen ingen”, som Elias her gjør sammen med tidenes mest populære danseband, Vikingarne. Her er privatopptak fra tiden da han var “rännstenssångar” i Sverige. Her er duetter med Roy Lønhøiden og Paal Flaata - og opptak fra en TV-sendt konsert fra et fullsatt Oslo Konserthus. Og her er ikke minst godbiter fra hans gjennombruddsalbum “Hjemlandsklokker”, fra hans tolkninger av Aage Samuelsens repertoar på “O, Jesus du som fyller alt i alle”, og fra hans juleplate “Her kommer dine arme små” - sistnevnte av kjennere regnet for tidenes mest kritikerroste norske album etter at hele 16 musikkanmeldere på et par uker trillet sine terninger til toppscore, 6. Og musikalsk til stede på denne nye “best of”-platen er ikke minst også Elias’ faste multi-instrumentalist Stian Carstensen.

nrk p3: Til de som liker det norske språket. Det finnes jo ingen som synger så sentimentalt og upolert og rått som Elias Akselsen - taterkongen.

dagbladet: Sentimentalitet er best når den er ekte. Elias Akselsen gir alt, sangen kommer innenfra, med den dypeste smerte og sorg. Han er en ener innen sjangrer som med mer gjennomsnittlige vokalister forfaller til tom nostalgi, og forvandler sentimentaliteten til sjelfull sorg, slik han gjør det plata ut, enten han synger skillingsviser, salmer, sigøynerballader eller folkeviser. Stemmen er naken og åpen i Stian Carstensens forbilledlig sparsomme arrangementer. En herlig CD.

fædrelandsvennen: Tatersangerens aller beste. Elias Akselsen er formidlingens mester. Noe av det mest hjerteskjærende vakre som er gitt ut på plate her i landet de siste årene.

fredrikstad blad: Hans flammende formidling slår gnister av både bål og ånd.

varden: Han har stått fram med sine gode og dårlige sider og skapt forståelse for livet. Og faktum er at den kjente tateren når fram med sin inderlige og spesielle sang.

karianne arntzen band

i går kveld

“Sidde her mens nåttå storme, tenk det e snart dag, dagen då du komme mot meg, med din sarte hud, gjer meg hånda som eg trenge, te å finne ud.” Strofene er hentet fra Karianne Arntzens sømløse duett “Oss to” med Vamps “førstevokalist” Jan Ingvar Toft - og som avslutter dette meget personlige debutalbumet. Karianne hadde sitt første stevnemøte for 25 år siden på en benk ved Gisketjernet i hjembyen Sandnes. Benken står der fortsatt. Livet etter har blant annet blitt til sanger med fliker fra ei livshistorie som skulle bli forløst av kjærlighet med farger hentet fra en lysmørk palett. Om det nye albumet sier hun: “Gjennom musikken forsøker jeg å sette ord på noe av den ensomheten og lengselen som mitt indre består av. Lengselen etter å finne mening ved denne siden av meg selv, er i ferd med å bli forløst gjennom mitt musikalske prosjekt - Karianne Arntzen Band.” Foruten Karianne selv, består dette av Vidar Schanche (gitar), Roar Skjelbred (kontrabass), Stene Osmundsen (trommer) og Gjermund Sivertsen (tangenter). Dette debutalbumet er spilt inn hos produsent Eirik Bekkeheien i Bekk Studio.

dagsavisen: Smakfull miks av jazz, pop og viser, av et kaliber som man hører altfor sjelden i norsk sammenheng. Kaffebarene på hjørnet kan nå med fordel bytte ut Bo Kaspers Orkester med Karianne Arntzen. Et modig talent som både tør synge på egen dialekt, og rive staffasjen av musikken så ordene står tydelig fram. Arntzen stoler på det enkle og skriver med kraftfull symbolikk. Og det bærer, nettopp fordi det er så ujålete gjort. Sterk norsk debut. Hør om ikke dette er en av høstens beste.

vg: Delikat overraskelse. En av de mest oppløftende debutanter i år. Låtene hennes er fulle av lengtende, ettertenksomme bilder og stemninger som understøttes av fløyelsmyke kammerarrangementer. Du tvinges til å spisse øre fra første akkord. Perle.

trønder-avisa: For en debut! Blottlegger både tekst og sjel så det river og varmer i hjertet. Den fine miksen av jazz, visepop og drypp av country- og tradisjonsmusikk, gjør dette albumet til en av de beste norske som er kommet ut i år. Her kan du rett og slett velte deg i vakre godbiter. Let derfor fram badesaltet og ta med CD-spilleren inn på badet: Dette er låter som må nytes!

østlendingen: Inntrengende og lavmælt. Bandet er en kvartett i jazzretning som følger henne helt stilriktig og stemningsfullt. Hun skriver både melodier og tekster. Ordene er til dels så sparsomme som i japanske haikudikt, men likevel makter hun å fortelle noe vesentlig om det alvorligste her i livet: kjærlighet, lengsel, ensomhet. Komplett nydelig.

hopalong knut

evolusjonens trøst

1. mai i fjor slapp Via Music debutplata “Feilkalibrert tidsmaskin” med Hopalong Knut. Nå, over 80 konserter senere, er skarockbandet fra Hommelvik / Trondheim klar med andrealbumet “Evolusjonens trøst”. I nådeløs tettspillende knallform, med den firemannsterke høypotente blåsegruppa i angrepsposisjon og en stadig mer hoppende, overbevisende og meningsbærende sjefsvokalist Kristin Jensen i front - fortsetter bandet opprøret sitt mot lykkejegeriet, jåleriet, menings-skrinnheten, den borteroderte klassesolidariteten – og det meningsløse “når vi kun e kvarainners statista.” Hopalong Knut er: Kristin Jensen / vokal - Anne Brit Petersen / orgel - Einar Mellingseter / gitar - Gjermund Walstad / bass - Ørjan Berre / trommer - Asle Årthun Gauteplass / trompet - Jon Anders Lied / trekkbasun - Rolf Johan Bye / tenorsax og Rolf Martin Snustad / barytonsax. “Evolusjonens trøst” er mikset av Yngve L. Sætre, med Marcus Forsgren på produsentstolen.

panorama.no (releasekonsert, samfundet, trondheim 23.09.2006): Å påstå at det kokte både på scene og gulv er ikke å overdrive med to gram en gang. Ikke minst har bandet disse fantastiske låtene som sitter hos publikum med en gang. Melodiene, energien, de frekt fengene refrengene og de smarte tekstlinjene gjør at man blir dratt med. Og vokalist Kristin Jensen er en visuell belønning til både jenter og gutter og har en personlighet som gjør at du enten har lyst til å bli kjæreste eller bestevenninne med henne. En karismatisk scenepersonlighet som kan lyse opp et rom alene. Hvis det er et band i Norge du bør oppleve live i 2006, så er det Hopalong Knut. Du er garantert en musikalsk fest med et band som burde spille i både bryllup og i begravelser. Det handler om livsglede, folkens.

musiq.no: Greit nok etter første gjennomhøring – fabelaktig etter andre, og under tredje innser man at trøndernes andrealbum vil bestå som en makeløs bauta inn i den norske evigheten. Himmelsk!

dagsavisen: I mai i fjor slapp det trønderske ska-kollektivet Hopalong Knut debutplata «Feilkalibrert tidsmaskin». Det sju mann og to kvinner store bandet har utviklet seg mye på det drøye året som har gått. Villskapen er fortsatt der. Helheten er sterkere, musikerne bedre.

adresseavisen: Et syvmilssteg videre. Hopalong Knut har utviklet seg til en å bli en skikkelig konsertattraksjon. De mestrer de helt store formater. Og de vil definitivt forsterke sin posisjon med sin andre cd. På «Evolusjonens trøst» har de utviklet seg stort musikalsk og tekstmessig.

telemarksavisa: Hopalong Knut består av en skokk sultne og samspilte musikere. Bandet viser samfunnsengasjement samtidig som de er energiske, morsomme og med et beryktet live-rykte hengende ved seg. Det går an å danse til politikk.

7/10, nrk p1 - under lupen / norsk på norsk: Hopalong Knut er ei gruppe med gode musikere. Ska inviterer til sang og dans. Og “Evolusjonenes trøst” er deltakende og ei god stemningsplate. Hopalong Knut er for alle!

krissy matthews

blues boy

Han har spilt med britisk blues´ gudfar John Mayall, Bernie Marsden (Whitesnake) og Larry Burton (Albert Collins). Han er bare 13! år gammel, og han er norsk statsborger, har norsk mor, snakker norsk - men bor i Bicester i England. Kristoffer Matthews er kanskje et av de største bluesgitaristtalentene plateverden har sett på lang, lang tid. Han lager alle tekster og melodier selv. Og å oppleve Krissy “live” er en stor opplevelse. Når “blues boy” entrer et konsertlokale blir det umiddelbart meget trangt foran scenekanten. Kristoffer begynte å spille gitar da han var 8, og når han nå “endelig!” er klar som plateartist med sitt debutalbum, er Via Music stolt av å ha sikret seg rettighetene til å utgi “Blues Boy” i Skandinavia.

vårt land: Gadd vite hva en bluesmusiker ønsker seg til konfirmasjon? Vi ønsker oss i hvert fall mer fra Krissy. Han spiller som mange av de bluesens bestefedre som han allerede har rukket å spille sammen med.

gudbrandsdølen dagningen: Wow! Denne skiva er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Jeg har hørt mye bra blues opp gjennom åra. Det er imidlertid lenge siden jeg hadde en så sterk emosjonell musikkopplevelse som sammen med “blues boy”. Hvorfor? Fordi lille Krissy synger så du knapt har hørt det før. Med hele seg. Han har et sjeldent personlig uttrykk både vokalt og instrumentalt. Han er like tøff som Muddy Waters. Plata har en vanvittig sjel. Han synger som om han tror på ordene. Jeg er mektig imponert, og stolt fordi Krissy er norsk statsborger sjøl om han er halvt britisk og bor i England.

håkon paulsberg

kong j

For noen år siden kåret 70 forfattere Georg Johannesens “Ars Moriendi eller de syv dødsmåter” til det 20.århundrets viktigste norske diktsamling. Prøysen- og Vreeswijk-tolkeren Håkon Paulsberg oppnådde tillit hos retorikkprofessoren fra Bergen, og fikk tillatelse til å lage melodier til hans tekster. Og få dager før jul kom platen “Kong J” fra trykkeriet, med gravhaugmotiv på coveret. “Overlat livet til døden” lyder det i albumets aller siste strofe. Og på selveste julaften kom den triste meldingen om at Georg Johannesen var død under en svømmetur i eksil - i Egypt. Platen er innspilt på den gamle Fylkesskolen i Rygge sammen med musikerne Terje Norum (tangenter) og Ørnulv Snortheim (gitarer). Lyden er designet av tekniker Audun Strype og produsent Sigbjørn Tveite. På åpningssporet leser Georg Johannesen selv i et privatopptak fra Son Poesidager der både Paulsberg og Johannesen opptrådte. Og platen innholder dessuten den vakre duetten “Guds lille himmel” sammen med Heidi Gjermundsen Broch. Forfatteren Kjartan Fløgstad skriver i platens forord at hans venn Georg Johannesen “aldri har skrive ein uklår setning. På desse songane får Håkon Paulsberg den åndelege visetonen til å lyda på ein frekvens som også kan høyrast med det blotte øyra”. Georg Johannesen ville i år ha fylt 75 år, og albumet utgis som planlagt i forståelse med familien.

fidelity: Det er krevende å ta fatt i poesi på dette nivået. Kong J er en utgivelse du fortjener. Den gjør deg rikere og klokere!

vårt land: Paulsberg skriver enkle og vare melodier som kler hans varme stemme, og har samlet et band som setter uttrykk foran presisjon og finspill. Et flygel anno 1880 med sprø klang og et overstyrt el-piano inngår i det rufsete lydbildet. Det bidrar til en vakker, skittenlyrisk helhet, kanskje inspirert av Johannesens linjer. Paulsberg har skapt en plate som for mange antakelig vil åpne en dør til forfatterskapet.

dagbladet: Paulsberg blir en varsom og tydelig formidler av disse tekstene. Uten unødig patos, drama eller pynt. Rent og enkelt, som ordene selv. Han har ytterst respektfullt satt enkle, men tydelige melodier til de skarpe tekstene, som på en makeløs måte kombinerer det store og det lille perspektivet, det politiske og det personlige, det religiøse, kulturhistoriske og det enkle, hverdagslige.

oppland arbeiderblad: Kommer ikke Paulsberg hit, så drar jeg dit han spiller. I mellomtiden vil denne plata aldri ligge langt unna min CD-spiller. I stedet for å overlesse lytteren med lettvintheter, har Paulsberg valgt et lydbilde der “mindre er mer”. Melodiene gir luft til tekstene og musikken låter sjarmerende skranglete. Og tekstheftet som følger med utgivelsen er i seg selv nok til å forsvare en tur til platesjappa.

fredrikstad blad: Paulsberg har funnet frem et melodisk uttrykk som står godt til en av etterkrigstidens mest markante og originale forfattere i Norge. Hans cd-album er blitt et verdig minnesmerke; en plate å spille ofte.

åsne valland nordli og kristin skaare

lille messias

Det har gått fire år siden Via Music utga Åsne Valland Nordli’s album “Himmelske Balsam og sødeste Drue” med salmer skrevet på “nødens alter” av husmannen Daniel Buli, og til musikkanmeldernes store begeistring. Mandag 17. oktober dro Åsne til Oslo for å oppfylle farens ønske om at hun skulle lage en ny juleplate. Samme kveld møtte hun for første gang Kristin Skaare på et av hovedstadens utesteder. Dagen etter var lydmann Audun Strype og produsent Sigbjørn Tveite klar med opptaksutstyr og Steinway-flygel i Sofienberg kirke. Etter to “første-take” var to sanger festet til digitaltapen. Og før klokkene ringte høstkvelden ut var enda seks foreviget. Neste dag de to siste. Åsne er et naturtalent og begynte tidlig å synge folketoner hjemme i Norheimsund i Hardanger. Og bare 15 år gammel begynte hun selv å undervise andre i sang ved Ole Bull Akademiet i Voss. Men så, - brått prioriterte sangfuglen med den store stemmen og det store hjertet bort musikken og reiste til Romania der hun lenge arbeidet blant prostituerte tenåringsjenter og gatebarn (”kloakkbarna”). Nå er hun imidlertid tilbake i Norge, og vil ni år etter at hun utga perlen “Julekvad” igjen feire musikalsk fødeselsfest for lille Messias, og denne gangen sammen med Kristin Skaare på flygel, en annen ypperlig formidler av hjertets språk. Platen er tilegnet Åsnes far Mikal Valland, som døde 21.oktober, kun timer etter at han fikk høre opptakene.

fidelity: Musikk til julen og sjelen. Åsne Valland Nordli er folkesanger med blåtoner og med en klokkeklar røst. Kristin Skaare er kjent fra sitt samarbeide med Kari Bremnes. De gjør julenatten litt vakrere. Som alltid er produksjonen fra Via Music upåklagelig og “Lille Messias” er god lyd og musikk til meditasjon og ettertanke.

adresseavisen: Herlig hellig natt! Strålende i all sin enkelhet og ekthet. En gjennomført flott produksjon. Forbilledlig!

vårt land: Juletårer. “Lille Messias” er en vakker plate. Men den lar oss ikke sovne ved krybben. Åsne Valland Nordli har tilbragt fem år blant gatebarn i Romania. Kanskje har disse årene inspirert platens radikalitet. Juleidyllen vrenges stille og brutalt til den verdensnatten Jesus fødes inn i. Blikket er rettet mot barnet - det ene og de mange.

vg: Noen juleplater lages for å skape hygge og feststemning, andre søker å gripe julebudskapets indre mysterium. Av sistnevnte kategori er utvilsomt “Lille Messias”. Mot Kristin Skaares uhyre sparsomme spill, som gir assosiasjoner til Erik Satie så vel som Arvo Pärt, trer Åsne Vallands stemme frem, lys og kraftfull. Utgivelsen er ren medisin.

dagsavisen: Åsne Valland Nordli skuffer ikke denne gangen heller. “Lille Messias” blir utelukkende båret av den lyse, sølvklare stemmen hennes og de enkle pianoarrangementene til Kristin Skaare. Resultatet er et julealbum med et rent og gjennomsiktig uttrykk, som gjør at man automatisk senker skuldrene og slipper pusten ut. Utvalget av sanger spenner fra «Det hev ei rose sprunge» til Cornelis Vreeswijk, dessuten en aldeles nydelig undrende versjon av Erik Hillestads «Himlen i min famn». Det er deilig å høre et julealbum som tør å la stillheten være hørbar i musikken.

hopalong knut

suppe (1-spors singel)

I januar (2005) meldte Dagbladet Fredag at “i år er det Hopalong Knut som gjelder”, sammen med Animal Alpha. “Hopalong-Knut blir en liveopplevelse.” (Lydverket, NRK P3), “Nye Takter-favoritten!” (Dagsavisen), “Et fabelaktig live-band” (Adresseavisen) og “Fantastiske Hopalong Knuts forførende ska” (Aftenposten) er vurderinger fra andre musikkjournalister som allerede har vært heldige å få oppleve dette herlige trondheimsbandet på en festival- eller klubbscene. Via Music signerte kontrakt med bandet etter en sjokkerende konsertopplevelse på årets By:Larm i Stavanger. Singellåta “Suppe” er hentet fra albumet som kommer 1.mai.

panorama.no: (konsert kroa i bø 7.april 2005): Hopalong Knut kommer til å bli et av Norges mest populære band om ikke lenge. Konserten på Kroa torsdag ble en seiersoppvisning i spilleglede, karisma, musikalske kvaliteter, folkelighet og humor. Vi kan ikke huske sist vi var på en konsert med et slikt liv både på scene og i sal. Gåsehuden vi sto med nesten konstant i over en time får tale for seg selv. Undergrunnshitene kom som perler på en snor: Jabbsaft, Lavtrykk, Artigkaill, Bautastein og den nye singelen Suppe fikk Kroa i Bø til å koke slik at taket løftet seg. Når trønderne kommer med sitt debutalbum i mai er det klart for et nytt stort norsk band. For Hopalong Knut passer for alle; både musikknerder, unge, gamle og hvermannsen.

veronica akselsen

fattige var de som først fikk se

Sist i oktober tok taterjenta Veronica Akselsen et knippe med kjente og ukjente favorittjulesanger med seg til Austmarka på Finnskogen. Her møtte hun Roy Lønhøiden, brødrene Bjørn og Stein Kulseth, samt Arnfinn Tørrisen og Fred Johnny Østbøl. Roy stilte også med en vakker ny julevise, “Fattige var de som først fikk se”, som han hadde skrevet til Veronica. På tre intense dager ble tolv rufsete, spontane og sjelfulle tolkninger med sterke julesanger festet til tape, deriblant tre unike duetter med Roy, i tillegg til noen virkelig jordnære bedehus-roots-versjoner av bl.a. “Deilig er den himmel blå”, “Sancta Lucia”, “Himlen i min famn” og “Nå tennes tusen julelys”. Lydopptakene er gjort av Robert Jønnum (ref. Ai Phoenix, King of Convenience, St. Thomas), med Sigbjørn Tveite som produsent. Juleturnéen sammen med pappa Elias starter i Nidarosdomen i Trondheim lørdag 27.november.

norsk viseforum: Hun krever all oppmerksomhet av lytteren, noe som kjennetegner stor kunst.

bergens tidende: Årets aller beste juleplate. Kombinerer det tradisjonelle og det nyskapende, uten at det blir kjedelig et eneste øyeblikk. Uhyre spennende gjort.

romerikes blad: En sjeldenhet av ei plate! Rett fra hjertet. Uvanlig rørende. Skal du kjøpe ei plate til jul, bør det derfor bli nettopp denne.

romani posten: Dette er bare helt fantastisk. Får klump i halsen og tårene kommer, fordi tekstene forteller så mye, - og så har hun en utrolig flott stemme. Anbefales på det sterkeste til Alle. Og til Veronica; Lykke til videre og stå på!

nrk p1 - norsk på norsk/under lupen (9 av 10 poeng): Fungerer som ei kule! En inderlig og sjelfull stemme. Ei smakfull plate til ettertanke. En lærerik produksjon av høy kvalitet.

randi tytingvåg

heavenly attack

Den særpregede vokalisten Randi Tytingvåg (26) gir oss her et debutalbum med både rå og skjøre vokalopplevelser. Hun fronter en samspilt besetning med bl.a. strengemusikere fra Stavanger Symfoniorkester i et utfordrende møte med programmerte lydbilder. En av hennes hovedtanker med utgivelsen har da også vært nettopp å mikse akustisk og elektronisk musikk til et eget lydunivers. Hun har skrevet både tekster og musikk selv, og er opptatt av å være en brobygger mellom diverse musikalske genre; bl.a. jazz, rock, vise- og kabaret musikk, klassisk, folkemusikk og øst-europeisk musikk. Utdannelsen har hun fra School of the Arts Roehampton i London. Randi Tytingvåg er “Årets Stavangerkunstner 2004″, og utgivelsen inngår i promoteringen av Stavanger som “Europeisk kulturby” i 2008.

dagsavisen: Himmelsk! Det er framført med styrke og ei rå innleving utan sidestykke, med tonefølgje av eit utsøkt ensemble. Dette er eit himmelsk åtak på oss alle - dette sterke produktet, så musikalsk sjeldant i dette landet.

puls.no: En lydverden som ingen har hørt maken til tidligere. Dette talentet er født for å sprenge grenser. Det tar bare et bitte lite sekund å skjønne at det er en svært særegen vokalist vi har med å gjøre. Hun gir svært mye av seg sjøl i måten å framføre tekst på - og det gir seg også utslag i at det blir en ekthet over musikken og tekstene som er svært sjelden: Det er umulig ikke å tro på Randi Tytingvåg. Dette er intet mindre enn en sjelden debut. Randi Tytingvåg er klar for verden - verden er forhåpentligvis klar for henne også.

fidelity: Strålende. En nesten sjokkerende lydopplevelse som virkelig lever opp til tittelen “Heavenly Attack”. Tytingvåg besitter en rå men også var, nær og sår stemmekraft. Hun fremstår som en slags blanding av Dadafons Kristin Asbjørnsen og Kate Bush. Musikalsk er hun minst like spenstig. Hun er nok en debutant med en lysende fremtid som Via Music har grepet fatt i. Produsentene Christian Eriksen og Via Music himself Sigbjørn Tveite har gjort en glitrende jobb. Lyden er gjennomgående ekstremt god, med en detaljrikdom og dynamikk av de sjeldne. En utgivelse som virkelig skiller klinten fra hveten når det gjelder lydgjengivelse.

rana blad: En sjelden vokalbegavelse. Plata åpner med den litt rolige låten “Free”. En liten folkpopperle, hvor hun ligner mye på den engelske stjernekometen Katie Melua. Ørets oppmerksomhet fanges hele tiden. Stopp opp ved denne damen. Hun får vi garantert høre mer av.

randi tytingvåg

beyond surface (4-spors ep)

Randi Tytingvåg gir oss her en solid smakebit fra sitt kommende debutalbum “Heavenly Attack”. Med et særpreget vokaluttrykk fronter hun en spennende besetning med strengemusikere og trekkspill – i et nyskapende møte med programmerte lydbilder. Og i hjembyen Stavanger har allerede mange gang på gang erfart hennes vokalkvaliteter. Nylig sang hun for 1000 mennesker under årets Maijazz. Albumrelease 6.september.

dagsavisen: Ei sjeldan stemmeprakt.

tv2: Garantert en stemme du aldri vil glemme.

dadafon

release me (4-spors ep)

Dadafon er en musikalsk villblomst i rusten innpakning, og serverer knirkepop med hardtslående groove og myke ballader. Bandet er low-tech mixmaster-pop bestående av melodiske sanger i et kraftfullt skrangle-univers - og tidvis inspirert av afrikansk musikk. Kristin Asbjørnsen synger intenst, rått og betagende sammen med gitar, to groove-maskinister og en dadafonisk cello…

dagbladet: Få opp ørene verden! Kristin Asbjørnsens stemme er i verdensklasse. Og for noen melodier!

adresseavisen: Hør på dette! Så gripende at det kan få voksne menn til å grine. Av glede. Asbjørnsens stemme - sår, hes, inderlig. Får du ikke klump i halsen, tårer i øynene og frysetokter på ryggen av dette, skjønner ikke jeg mye.

gudbrandsdølen dagningen: Blinkskudd. Jeg tror ikke norsk jazz-pop-rock kan oppvise bedre kvalitet.

oppland arbeiderblad: Steintøft, delikat og vakkert. Viltvoksende ugress i en velfrisert norsk pophage. La ugresset vokse vilt! Spill den i filler - heftigere annerledes-pop skal du lete lenge etter!

agnes buen garnås

han rider den mørke natt

I anledning 200-årsjubiléet for Magnus Brostrup Landstads fødsel (1802) har Via Music fått den store tradisjons-bæreren innen norsk vokal folkemusikk, Agnes Buen Garnås, til å tolke noen av de mange folkevisene og salmene som denne unike foregangsmannen gjennom sitt innsamlingsarbeide reddet for ettertiden - og gjorde til folkeie. Med på prosjektet inviterte vi også verdens-perkusjonisten Marilyn Mazur fra Miles Davis´ band og Jan Garbarek Group, landets fremste “trøorganist” Sigbjørn Apeland og “up coming” storspellemannen Per Anders Buen Garnås på hardingfeler. “Han rider den mørke natt” er første plateutgivelse noensinne med kun Landstads folkeviser og salmer. Lyden er designet i Sofienberg kirke i Oslo av tekniker Audun Strype og produsent Sigbjørn Tveite.

klassekampen: Ein ny musikalsk bauta. Agnes Buen Garnås er ein pioner. Det kviler ei høgtid over songen hennar. Raffinert utført.

vårt land: Når ei godslig kone går stille fram og setter seg på første benk i kjerka, og stemmer i ei salme slik at en får gåsehud, er det ei gave. Resultatet er magisk.

nationen: Vakkert og trist. Om høsten blir lang, mørk og stormfull bør man ha varm kakao. Eller denne platen. Agnes Buen Garnås synger sangene slik at man får lyst til å høre dem igjen og igjen.

spelemannsbladet: Agnes Buen Garnås har en spesiell stemme som kler folketonene på en glimrende måte. En produksjon som i høyeste grad er jublilanten Magnus Brostrup Landstad verdig.

elias akselsen

hjemlandsklokker

Elias Akselsen (f.1947) er oldebarn av taterkongen Stor-Johan, i sin tid “åndelig” leder for store deler av romanifolket i Norge. Her på disse opptakene synger Elias noen av de mange religiøse visene som har vært brukt rundt bålet gjennom generasjoner i den gudsfryktige slekta. Taterne er det norske samfunnets dårlige samvittighet. En minoritet midt i storsamfunnet, forsøkt utslettet gjennom et langvarig samarbeid mellom kirke, forskere og politiske myndigheter. I dag pågår den harde kampen om erstatning for utallige overgrep - tvangssterilisering, lobotomering, tvangsplassering i arbeidskolonier og anstalter, segresjon av barn og tapt skolegang. De unike opptakene til dette albumet er gjort av lydtekniker Audun Strype og produsentene Jørn Simen Øverli og Sigbjørn Tveite. Elias´ musikervenn er multiinstrumentalist Stian Carstensen (Farmers Market og produsent for Kaizers Orchestra).

vg: Ingen i hele verden synger som Elias Akselsen. Fra første tone tar han kontroll over tårekanalene. Elias Akselsen er evangelist og sanger av Guds nåde.

fidelity: Noen utgivelser gjør deg til en annen - gir ny innsikt og forståelse. Jeg har aldri hørt sanger fremført med slik troverdighet, lengsel, innsikt og håp som det Elias Akselsen formidler. Hans formidling av livsvandringen berører dypt, dypt i sjelen og bringer tilbake en dimensjon i livet som mange av oss har et distansert og vanskelig forhold til. Unn deg dette møtet med taterfolket og dine egne fordommer. Denne utgivelsen kan best beskrives med to ord: Takk og amen!

bergens tidende: En skal lytte på Elias Akselsens sanger, som uttrykk for den fornedrelsen taterne har utstått gjennom århundrene. Som jublende uttrykk for en fjellstø gudstro. Som eksempel på en sangtradisjon vi alle kan være stolte av.

aftenposten: Fabelaktig sterkt. Aldri har vel verden vært mer skjønn enn da jeg satte Elias Akselsens “Hjemlandsklokker” i spilleren. Fra første tone suges man inn i en verden av følelser sterkere enn sinnet kan forstå. En oversett kultur har fått et verdig musikalsk monument.

håkon paulsberg

jinter

Alf Prøysen la ofte ordene i jente- eller kvinneskikkelsers munn når han skrev sine visetekster. Innholdet og persongalleriet i visene på denne kritikerroste utgivelsen er nok for det meste hentet fra visesmedens ungdomstid. Mange er oppvokst med sparegrisen, blåbærturen og julekveldsvisa. På denne platen viser Håkon Paulsberg fram også andre sider av Prøysen. Stemninger med såre og litt mørke undertoner - blues og jazz - som er Håkon og musikerne Ingar Guttormsen og Odd Erik Hansens bakgrunn. Opptakene er gjort i Fagerborg Studio i Oslo av Per H. Sveinson.

audio: Som Alf skjønte kvinner, har Håkon Paulsberg skjønt Alf. For her er ingen unødvendig staffasje. Produsenten Lars Martin Myhre kan denne formen. Resultatet er en lydmessig og arrangementsmessig åpenbaring. Denne utgivelsen kommer til å vare lenge, lenge, lenge!

dag og tid: Viser korleis det skulle vært gjort for lenge siden. Så vakkert at det er til å gråte til. Høyrer heime i det universet av den kunsten som aldri døyr.

asker og bærums budstikke: Leverer jazz- og bluesbaserte tolkninger av Prøysens galleri av elskovssyke og sjalu kvinner. Her er fritt for blåbærturer, sparegriser og julekveldsviser, og desto mer øm kjærlighet.

farojournalen: En flott produksjon som presenterer “den andre Prøysen”. I denne innpakningen blir vår salige visesmed til en slags norsk Vreeswijk.

hans fredrik jacobsen

jól

Sammen med sine gode musikervenner Bjørn Ole Rasch, Terje Isungset, Nils Økland og Tone Hulbækmo presenterer fløytespilleren Hans Fredrik Jacobsen ulike tradisjoner knyttet til julesanger, matlaging og juletradisjoner forskjellige steder i landet. Med utgangspunkt i geografien til komponist, tekstforfatter eller tradisjonsområde for våre vakre julesanger, blir “Jól” en mat-musikalsk reise Norge rundt. Opptakene er gjort i den vakre gamle Tolga trekirke av lydtekniker Audun Strype og produsent Sigbjørn Tveite. Platen inkluderer også et fyldig teksthefte med mange spennende oppskrifter. De vakre bildene er laget av reklamefotograf Sissel Flo Nilsen. Design: Pål A. Berg.

spelemannsbladet: Ei leikande juleplate for heidningar og truande. Garantert ein klassikar!

vårt land: Hør musikken, lag rettene etter de medfølgende oppskriftene, les tekstene! For meg ble dette et meget konkret uttrykk for bibelverset om å smake og kjenne at Herren er god.

østlendingen: Mens utallige artister kverner ut oppskrytt musikalsk makkverk i metropoler som London, Ny York og LA, sitter det fem dyktige musikere og skaper sjelfulle nydeligheter i Tolga. Blir ærbødig av sånt, jeg.

georg brobakken

kristen og gunnar thomassen

otto og halvdan furholt

ein liten koseli’ ein

“Gjennom toner kan stemninger og inntrykk få utløsning og gjenskape samme hos andre og gi opplevelse og inspirasjon. Nettopp deri består verdien av den store skatt vi har i folketoner”, skriver lokalhistorikeren Kristian Dolven fra Birkenes i Aust-Agder. Denne utgivelsen består av 18 spor med gammel musikk fra Herefoss, ei lita bygd ved Tovdalselva nord i Birkenes. Hit kom spellemenn langveisfra for å utveksle slåtter med tradisjonsbærerne i Uldal- og Brobakkenfamiliene. Også mange tatere stoppet i Herefoss på sine vandringer - noen av dem ble værende i den vakre bygda i lang tid. Med på utgivelsen er derfor flere taterslåtter, etter Fredrikane og Strømsingene. Det samme gjelder musikk etter Jakob “Treskar” Eilevsen. Platen består av både gamle studioopptak og tidligere ikke tilgjengeliggjorte amatøropptak, enkelte over 40 år gamle. Lyden er restaurert av Audun Strype.

spelemannsbladet: Slåttene snor seg liksom utenfor allfarvei, de er ikke støpt etter samme mal som den vi er vant med. I blant kan det minne om felemusikk fra Appalanchian Moutains. Det svinger. Jeg får lyst til å danse og synge samtidig. Det er skrått og uforutsigbart, upolert og rufsete, en fryd for et øre som er sulteforet på alternativ runddans. Her er verken tonehøyder eller harmonier gitt, og det ser ikke ut til at 4+4 regimet har hatt særlig innflytelse på formen. Den som vil lære seg dette materialet må stå på for å få tak i særpreget. Det er snakk om en hel liten sjanger, men det er ikke vanlig å høre slåttene i bruk. Jeg skulle ønske det var flere som brukte dette stoffet. Jeg vil ha mer.

fædrelandsvennen: Musikalsk dypdykk. Vakkert og spennende. Sigbjørn Tveite har en lang artikkel om Herefoss-tradisjonen i CD-heftet, og lesning av denne gir ekstra utbytte til lyttingen.

jørn simen øverli

teietid

Aktivisten Arnljot Eggen (f.1923) har vært dikter i over 50 år og har en stor produksjon i mange genre bak seg - bl.a. 11 diktsamlinger, prosa- og diktbøker for barn, radio-hørespill og scenestykker. Han har oversatt nesten 40 teaterstykker, har gjendiktet polsk og russisk etter-krigslyrikk, og har mottatt Dagbladets Lyrikkpris og Doblougprisen. På “Teietid” presenteres 15 gamle kjente og nye ukjente viser, tonesatt av bl.a. Finn Ludt, Bjarne Amdahl, Tor Hultin og Ivar Medaas. Jørn Simen Øverli er særlig kjent for sine omstridte Prøysen-tolkninger og sitt utrettelige arbeid for å gjøre Russlands største sangpoet Vladimir Vysotskij kjent i Vesten. Øverli har hatt mer enn 1200! konserter i inn- og utland. Denne platen er innspilt i en gammel liten garasje på Kjelsås i Oslo, og med seg har Øverli sitt faste enmannsorkester - Stian Carstensen. Lyden er laget av tekniker Audun Strype og produsent Sigbjørn Tveite.

vårt land: Et riktig mestermøte. “Teietid” er et lite under av ei plate. Alt er herlig skranglete, så lite forseggjort og så utrolig sterkt. Motta mine dypt bevegede gratulasjoner.

klassekampen: “For stadig er vi her på jorda, der drep vi i snøggare takt. Og kven som er skurkar og heltar, blir avgjort med pengar og makt”. En evigaktuell strofe, som så mange andre på “Teietid”. Plata har en slags undergangsfølelse, nesten litt Tom Waits-aktig, med Øverlis gode formidleregenskaper.

øvre smaalenene avis: Rystende aktuell. Får det til å gå kaldt nedover ryggen. Treffer deg i mellomgulvet - og blir der. Opplevelsen av “Teietid” er ubarmhjertig - og det skal den være!

martine biong

uneasy hearts

Martine Biong er en spennende debutant innen den tidløse singer / songwriter-tradisjonen. Hennes nye plate består av 10 vakre sanger framført med en sjelden karaktersterk stemme. Tekstene innholder historier og aktuelle kommentarer til et samfunn som ikke alltid er like lett å mestre. Så snart Martine øyner en scene og et publikum, er hennes vakre stemme å høre. Hun elsker å spille og synge, og “arenaene” spenner fra festivaler og konsertsaler - til klubber og puber. Hennes musikalske landskap ligger i grenselandet mellom det norske, keltiske og Nashville. Selv lytter hun gjerne til Dylan, Cohen, Joni Mitchel, Susanne Vega og Joan Baez. Dette studioalbumet er produsert av musiker og lydtekniker Rune Thoen, sammen med Sigbjørn Tveite.

fidelity: Det er befriende å høre en debutant som lar det stå til uten å måtte pakke musikken inn i produksjonsmessig fiksfakseri. Stemmen hennes får stå naken i lydbildet - og da må det briste eller bære. Det bærer til gangs. Flott!

gudbrandsdølen dagningen: Det er alltid moro med debutanter som får det til. Gode og gjennomarbeidede tekster. Dessuten er melodiene fengende.

rana blad: Lekker debut. Liker man keltisk musikk er det definitivt verdt å gi denne dama en sjanse.

tønsberg blad: Musikalsk smykkeskrin. Det nakne, akustiske lydbildet danner en helt riktig ramme rundt godsakene. En knalldebut - intet mindre.

elias akselsen

høstdrømmar

Allerede i 1998, før Elias Akselsen fikk kontakt med noe plateselskap, fikk han spilt inn en del av sitt kjernerepertoar i Hønskogen Studio i Asker og satt sammen en plate som han kun har solgt i tilknytning til sine konserter. For å imøtekomme alle lykkelige eiere av tatersangerens julesuksess “Her kommer dine arme sm唝, og som har spurt etter mer av hans sjelfulle sang, gjør Via Music nå tilgjengelig disse opptakene for ordinær distribusjon. Musikere er Gjertrud Økland, Georg Reiss, Pål Thorstensen og Helene Waage. Dessuten er platen komplimentert med et par opptak fra 2001 gjort sammen med Elias’ faste musiker Stian Carstensen. Opptakene har gjennomgått bearbeiding og remastring hos Strype Audio.

hans olav granheim / oppland arbeiderblad: Dette har du garantert ikke hørt maken til. En musikalsk sjokkopplevelse som forplanter seg inn i øregangene og sender ilinger ned langs ryggraden. Dette er bokstavelig talt rått materiale. Elias Akselsen er en naturbegavelse som ingen her i landet klarer å kopiere.

stavanger aftenblad: Under - for tredje gang. Han kan vel ikke igjen forsere alle hindre som norske kritikere av ironigenerasjonen har bygd opp - bare ved hjelp av en skurrete stemme og sanger som er så sentimentale at ikke engang våre eldste borgere våger nynne dem i smug? Så skjer underet for tredje gang: “Høstdrømmar” tar tak i oss og lar oss gjenoppdage følelser vi trodde vi var vokst ifra. Her er nederlag og overgivelse, kjærlighet og smerte, tro og håp og liv og død så sterkt og sårbart til stede at ingen kan stå imot.

østlendingen: En fem år gammel perle. Full av hjerrte og smerrte. Lyden er pusset opp og sangskatten formidabel.

hamar arbeiderblad: Kraften og innlevelsen griper. Samme hva han gjør, så virker det inderlig ekte.

åsne valland nordli

himmelske balsam og sødeste drue

Én stemme, de tre samspilte musikerne Sigbjørn Apeland, Nils Økland og Torbjørn Økland - pluss Audun Strypes nære lydbilde: “Himmelske Balsam og sødeste Drue”. Den helt ukjente husmannen Daniel A. Buli (1820-1900) fra Birkenes i Aust-Agder skrev utrolige 470(!) salmetekster - langt flere enn Landstad, Blix, Dass, Kingo og Brorson. Aldri før har Buli-salmene vært framført offentlig - her er noen av perlene på plate. Åsne Valland Nordli, med kanskje landet aller klareste stemme, er valgt til å tolke disse sterke tekstene fordi hun også har et stort hjerte. Disse opptakene fra galleriet(!) i Johanneskirken i Bergen, er gjort under et opphold “hjemme” mens hun var bosatt i et av Europas fattigste områder, Constanta i Sør-Romania. Der jobbet hun blant gatebarn (”kloakkbarn”) og hjemløse gamle mennesker. En samlet presse etterlater ingen tvil om at “Himmelske Balsam og sødeste Drue” er en sterk plate. Lyden er designet av tekniker Audun Strype og produsent Sigbjørn Tveite.

morgenbladet: Folkemusikalsk triumf! Åsne er en fortolker av sjeldent kaliber. Lyddesignet ligner det du finner hos ECM - rent, vart og vakkert hele veien. Ingen innvendinger.

vårt land: En skal vokte seg vel for superlativene, især de med himmelske referanser. Men det skinner et lys over denne platen som det er vanskelig å beskrive. Et smykke av ei plate.

vg: Vakkert! Åsne Valland Nordlis “Himmelske Balsam og sødeste Drue” tvinger pulsen ned og respekten frem. De gamle salmene fra fattig-Norge bæres av en særegen skjønnhet.

dagbladet: Et stykke kulturhistorie. Ole Paus har spilt inn Brorsons salmer og Carola har tolket Lina Sandels åndelige tekster, men salmene til husmannen Daniel A. Buli har ikke vært framført offentlig før. Vakkert.

bol

bol

Bol - et labratorium hvor det søkes etter et nytt uttrykk, det være seg gjennom egne komposisjoner fra den enkelte musiker, felleskomposisjoner eller mer eller mindre frie improvisasjoner. Tone Åse har som medlem av den kvinnelige a capella-kvartetten Kvitretten jobbet mye med stemme-eksperimentering og fri improvisasjon. Trommeslager/perkusjonist Tor Haugerud har siden tidlig på 90-tallet utviklet sitt sterke uttrykk og eksperimentert med ulike typer “oppsett”, bl.a. power-etno-gruppen Transjoik. Saksofonisten Tor Yttredal er en energisk og virtuos musiker som tidlig markerte seg sammen med Vigleik Storaas og Elin Rosseland. Og bandets fjerde medlem, Ståle Storløkken, har gjort eksperimentering med lydlandskap på sin “museumsavdeling” av fortidens synther til sitt varemerke, med både Terje Rypdal´s Skywards og Supersilent. Platen er innspilt hos produsent Audun Kleive i Audiopol Studio i Skien.

dagsavisen: Ei uventa, sterk oppleving. BOL!

fidelity: Bol er en skikkelig hifi-plate. Lydbildene er en eneste stor overraskelse. Ting som egentlig ikke hører sammen føyes sammen likevel og på sine egne premisser. Bol er kult og oppleves som viktig og nyskapende.

puls: Her skjer det spennende, uforutsette, originale og vannvittig hippe saker. Ståle Storløkken har skapt lydlandskaper så originale og spennende at han i mi bok definitivt allerede tilhører det mest spennende sjiktet på verdensbasis.

nordlands framtid: Stemmeskjønne Tone Åse formidler tekstene med flott innlevelse. Bol blir et høyst interessant band å følge framover.

øvre smaalenene avis: Krast fra kompromissløse musikere. Denne plata gir lytteren en opplevelse som sitter. Den er definitivt ikke for sofakos eller arrangementer med høy champagneføring. Prøv en dose med BOL.